«Rammeplanen sier at sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill»

Sosial kompetanse er ikke medfødt, det læres gjennom målrettet læring og egen erfaring blant annet gjennom empati, rolletaking, selvkontroll, lek, glede og humor.

Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkt ved kroppsholdninger, mimikk og følelsesmessige utrykk.

Sosial kompetanse handler om «Å lykkes i å omgås andre»

Dette er noe vi alle ønsker for våre barn, at de skal lykkes i å omgås med andre.  Vi ønsker at de skal ha en god sosial utvikling og læring, vi ønsker at de skal etablere gode vennskap på et tidlig tidspunkt og utvikle samspillferdigheter som gjør dem godt rustet videre i livet.  Det er også viktig for barnet å utvikle et godt muntlig språk, da språket har en viktig sosial funksjon.

Barnehagen er en viktig arena for å oppnå dette, vi skal:

-          Støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre og oppleve vennskap.

-          Samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap

-          Støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger.

-          Støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner.

-          Forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Barna i Lekefabrikken barnehage skal få erfaring i å samspille med andre, i store og små grupper. Ved å samspille med andre vil barna få førstehåndserfaring med å inkludere, tolerere og samarbeide. Videre vil vi at barna skal få erfaring i å hjelpe hverandre, enten med helt konkrete oppgaver eller ved å trøste noen som trenger trøst. Disse nevnte ferdigheter henger sterkt sammen med det å kunne vise empati for andre. Det å kunne vise empati er kanskje det viktigste når det gjelder sosial kompetanse.

Vi vil også at barna skal få best mulig selvtillit, selvinnsikt og mestringsfølelse. Barna skal få erfare hvordan det er å stole på seg selv, hjelpe seg selv og kunne tørre og utfordre seg selv. For å kunne gjøre det, må barna kjenne egne grenser både fysisk og psykisk.

Vi har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle for fellesskapet. Vi skal fremme positive handlinger, gi veiledning og støtte, samtidig som vi setter grenser og viser konsekvenser av handlinger.

Psykisk helse i barnehagen

Fundamentet for en god psykologisk helse legges i tidlig alder, for allerede fra de første leveårene gjør barna seg opp positive og negative tanker som følger de hele livet.

WHO sin definisjon på god psykisk helse er:

” En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeidet på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre, og i samfunnet.”

Normale stressituasjoner for barn i barnehagen kan være tilvenning i barnehagen, overgangssituasjoner, overgang fra liten til stor avdeling og situasjoner hvor barnet står i fokus (samlingsstunder, leker, ordensbarn, utfordringer ved å prøve nye ting)

For å hjelpe de barna som blir engstelige og stresset i slike situasjoner er det viktig å skape gode rammer. Barna må føle seg verdifulle, hørt og sett, samtidig som de må utfordres til å prøve ting de synes er skummelt. Barna trenger støtte til å skille mellom farlige- og ikke farlige situasjoner og støtte til å bryte ut av mønsteret.

Barnehageansatte, foreldre og andre voksne i barnas liv, skal være støtten barnet trenger for å komme gjennom vanskelige situasjoner. Vi må være voksne som tør å stå i de vanskelige situasjonene, vi må tørre å høre deres tanker og følelser og møte de der de er. Ved å møte barna der de er, mener vi at vi skal anerkjenne barnas følelser og vise interesse for det som skjer i deres liv. Som voksne skal vi også gi de verktøy slik at de kan uttrykke seg på gode måter og sette ord på egne tanker, følelser og handlinger.

Vi må huske på at det er lettere for barna å uttrykke sine følelser hvis vi voksne også gjør det.

Et av verktøyene vi bruker i barnehagen er Grønne tanker – Glade barn. Dette er en hjelpepakke utviklet av organisasjonen Voksne for barn, som i tillegg tilbyr hjelp og rådgivning direkte til foreldre og andre voksne som lurer på noe, eller er bekymret for et barn.

Organisasjonen Voksne for barn ønsker:

-  Å sikre barn og ungdom de beste forutsetninger

 for å voksne opp i trygge og gode omgivelser

-   Innhente og spre kunnskap om barns erfaringer og behov.

-  Gi barn læring som styrker deres psykiske helse.

-  Å hjelpe voksne som har bekymringer for barn.

  www.vfb.no/radgivning

Grønne tanker – Glade barn

Hensikten med dette er å stimulere barnas tanke- og følelse bevissthet.

 Å utvikle et vokabular og trygghet for å uttrykke tanker og følelser som barn, kan få stor betydning gjennom hele livet. Det vi ønsker å oppnå ved å bruke Grønne tanker – Glade barn, er at barna skal lære å gjenkjenne følelser både hos seg selv og andre.

Materiellet som blir brukt i samlingsstund er en Flipover, bøker og rød/grønn bamse. Den røde bamsen står for de negative og vonde tankene, den grønne bamsen representerer tanker som er hjelpsomme og skaper glede og trivsel. Alt materiell som blir brukt er ment som hjelp til å engasjere barna til samtale og gode forslag til hvordan man kan få det bedre med seg selv.

Solfrid Raknes, psykologspesialist og utvikler av Psykologisk førstehjelp for barn, har disse konkrete rådene å komme med:

• Hjelp barnet å kjenne igjen egne følelser.
• Ikke si: vær ikke redd! Men anerkjenn frykten og tilby hjelp til å overvinne den. Da blir det lettere for barnet å overvinne frykten.
• Lær barnet å snakke positivt, oppmuntrende og støttende til seg selv i vanskelige situasjoner.
• Snakk sammen om fine ting som har skjedd i løpet av dagen.
• Legg til rette for gode relasjoner og positive opplevelser med voksne omsorgspersoner. Da er det lettere for dem å gå til voksne for å få hjelp når de trenger det.
• Legg til rette for at barna kan få venner, og la dem ha med venner hjem. Venner gjør barnet ditt sterkere rustet til å takle motgang.
• Gode opplevelser trenger ikke være store. Sett av tid til små, gode hverdagsopplevelser.
• Oppmuntre til selvstendighet og gi barnet oppgaver det kan mestre.
• Hjelp barnet til å mestre lek og samspill. Mestring i lek gjør barnet tryggere i møtet med motgang senere.
• Lær barnet at motgang er noe vi kan bruke for å bli sterkere. Livet er ikke bare lett og man får ikke alltid som fortjent.
• Du kan ikke unngå at barnet ditt får vonde opplevelser, men du kan påvirke hvordan barnet takler dem.
• Bruk hverdagen til å vise barnet hvordan du går fra å bli styrt av RØDTANKER til GRØNNTANKER. Episoder som for eksempel at du blir irritert på deg selv for å ha glemt å kjøpe melk eller lagt igjen nøklene. Si høyt dine RØDTANKER og hva du føler, la deretter GRØNNTANKENE få overtaket og vis barnet ditt hvordan du roer deg.

Her er noen av verktøyene vi bruker,

 dette er også verktøy dere som foreldre kan bruke hjemme

Salaby barnehage: Grønne tanker – glade barn

Her ligger del oppgaver og situasjoner vi snakker med barn om.

Flipover og bok med bamser:

Samlingsstund materialet vi bruker i mindre grupper. Det er også en bok med forskjellige historier, hvor vi snakker om hvilke tanker som kommer frem, og hvordan vi eventuelt kan tenke annerledes for å løse situasjonen bedre.

” Glade maur”:

App til telefon og Ipad. Her er det ulike oppgaver barna skal løse. Appen viser barna i Maurtua barnehage og deres hverdag.

Dette er en gratis app som kan stilles inn på ulike språk

Hjelpehanda:

Er et verktøy som hjelper oss å sette ord på tanker og følelser.

De ansatte i Lekefabrikken Barnehage har vært på kurs

for å lære å bruke disse verktøyene

Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det.

Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. 

Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. 

Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. (R17)

For barnehageåret 2017/2018 hadde vi som hovedsatsningsområde Bærekraftig Utvikling.

Vi hadde som mål å gi barna førstehåndserfaringer som ville gi mening og mestring, og dette målet nådde vi, så hvorfor stoppe med det.

For at barna skal kunne se effekt av sine handlinger ville vi fokusere veldig lokalt, det vil si barnehagen, nærområdet til barnehagen og barnas nærområde der de bor.

Men vi vil også gå inn på «det store bildet» for å gi barna litt kunnskap om mennesker med andre levevilkår. Det å se og erkjenne at andre ikke har de samme mulighetene som oss, kan være med på å gi barna en økt forståelse og innsikt i hva det vil si å ta vare på ressurser og være takknemlig for det vi har, samt ønske å hjelpe andre. Andre kan da også være havet, og det som lever der.

Dette er noe vi ønsker å flette inn i den daglige samtalen, slik at vi setter det i kontekster som barna kan relatere seg til.

Her er en oversikt over hva vi har gjort og hva vi skal fortsette med.

-          Klassifisering av avfall sammen med barna. Lage plakater med oversikt over avfallstyper.

-          Søppelsortering, avfallsstasjon på kjøkkenet med beholdere merket med symboler slik at også de yngste barna vil kunne klare det.

-          Sortering av gjenbruksmateriell som på sikt skal brukes til julegaver og andre kunstprosjekter.

-          Søppelplukking når vi går på tur. #5forhvalen

-          Fokus på små matporsjoner for å unngå å kaste så mye mat.

-          Planting av blomstereng med bier og humler i tankene.

-          Biehotell vi plasserte i nærheten av blomstene.

-          #reddenbanan, istedenfor å kaste grønnsaker så brukte vi dem i mat. Som bananpannekaker, ovnsbakte grønnsaker og grønnsaksmos.

-          «Best før, men ikke dårlig etter» sammen med barna setter vi fokus på at mat ikke trenger å være dårlig selv om datoen har passert.

-          Planting av bærbusker og grønnsaker i barnehagen

-          Byttedag; foreldre leverer inn klær barna ikke bruker og kan få med seg klær fra andre i retur.

-          Bokstasjon; barnehagen setter frem bøker i gangen som foreldre og barn kan låne med seg hjem. Kanskje har barna bøker hjemme de ikke leser som andre kan dra nytte av.

-          Fra bedriftene i nærheten tar vi imot kapp fra ark og ark de av ulike årsaker ikke kan bruke. Men vi kan bruke det som tegneark og bedriftene er et skritt nærmere miljøfyrtårn målet.

-          Eco-Brick (øko-murstein) er plastflasker tettpakket med ikke-resirkulerbare materialer som emballasje, innpakningspapir, plastfolie ol. Når flaskene er pakket full nok, er de så faste og solide at man kan bygge med dem. Dette har vi aldri prøvd oss på før, men vi tenker det blir et spennende prosjekt satt sammen med #5forhvalen

Inspirasjon henter vi fra:

-          @spisoppmaten

-          www.beeorganic.no /@beeorganic.no

-          www.barebrabarnemat.no / @barebrabarnemat

-          www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

-          @5forhvalen

-          www.solhatt.no

-          www.ecobricks.org